Hyundai Ix35Hyundai er virkelig i siget om dagen, og som en forsmak på den nye I40 har jeg fått gleden av å prøvekjøre folke-SUV’en IX35. Hyundai ix35 er arvtager etter Hyundai Tucson som entret markedet i 2004. Med gode salgstall rundt denne modellen har Hyundai satset videre og lanserte i 2010 den nye modellen, kalt ix35, som erstatter for navnet Tucson i Europa. Bilen har for øvrig blitt mer europeisk, da den i stor grad er utviklet i Tyskland.
Jeg har altså fått gleden av å kjøre ix35 2,0l CRDi premium, og skrive litt rundt den, som et lite oppstartstunt her på forumet (kommer trolig til å få testkjøre flere modeller fra Hyundai, deriblant ix20 og i40).
La oss starte utvendig. Designmessig utfordrer Hyundai med strammere linjer enn før, selv om jeg også ser likheter og særtrekk fra tidligere modeller (linselykter osv). Den er ikke lenger kjedelig på noen måte, og man kan se på den over lengre tid og stadig oppdage nye detaljer. Man blir rett og slett mer glad i den med tiden. At designet er et skritt i riktig retning er det vel liten tvil om.
Så hva med interiøret, som kanskje ikke har vært Hyundais sterkeste side fra før. Her har det skjedd enorme ting fra tidligere modeller. Bilen jeg kjørte er utstyrt med skinnseter, og oppleves å være av meget god kvalitet. De gir meg en god kjørestilling, og er etter min smak akkurat passe faste. Skulle jeg ha noe å sette fingeren på her må det være at jeg savner litt sidestøtte. Førerplassen gir også god oversikt over bilen i de fleste retninger. Resten av interiøret imponerer også, lekre linjer, design og materialkvalitet gir et trivelig førermiljø. Kvalitetsfølelsen overgår klart alt av tidligere modeller fra Hyundai. Alt av knapper og hendler er plassert i ryddig hyundai stil, og i stor grad på samme sted som ved tidligere modeller, noe som gjør at man blir fort kjent innvendig. Bilen er utstyrt med et tykt og behagelig ratt, som også huser knapper til kontroll av mediakonsollen og cruisecontrol. Bilen jeg kjører har mediakonsoll med navigasjon, ryggekamera, og selvfølgelig også radio og cd spiller (med Bluetooth, AUX inngang og USB docking). Etter litt tasting med innstillingene på mediakonsollen låter stereoanlegget sletts ikke verst, og jeg begynner å finne meg meget godt til rette.
Ellers byr ix35 på overraskende god plass innvendig i forhold til hva man forventer da man ser den utvendige størrelsen. Også baksetene tilbyr god benplass og god klaring over hode, noe som gjør at de aller fleste trolig sitter godt også i baksetet på denne bilen. Det er god plass til fem personer, og tilgang ut og inn er meget god. Også bagasjerommet imponerer med 591 liter, og i tillegg kan baksetene legges ned skulle man trenge mer plass.
På veien føles bilen trygg og stabil. Jeg kjører en 2,0 CRDi, som er en turboladet rekkesylindret dieselfirer med common rail direkteinnsprøytning. Dette leverer maks effekt på 136hk (ved rundt 4000rpm), og et moment på 320 newtonmeter ved et turtall fra 1800 til 2500 rpm, noe som i utgangspunktet gjør den til en meget sterk motor. Motoren oppleves som behagelig og kraftfull, og gir som sagt en imponerende trekk gjennom hele mellomregisteret. Turboboosten er ikke ubehagelig merkbar som på enkelte andre biler jeg har kjørt. Det er heller ikke å forakte at den slår de fleste andre konkurrenter med et gjennomsnittelig forbruk på 0,57 liter på mila.
Bilen har en sekstrinnskasse som hjelper til å få fram det beste fra motoren, og bilen føles dermed relativt kvikk og sprek. Girskiftindikator på instrumentpanelet gjør det lett å velge riktig gir for best kraftutnyttelse og drivstoffeffektivitet. Selve girskiftet oppleves som presist og kontant.
Bilen føles stabil på veien, mye på grunn av et stivt understell. Den krenger minimalt i svingene, og dette fører til at det aldri føles som man kjører en ”stor” bil (relativt sett). For øvrig fører det stive understellet til at bilen oppleves i stiveste laget på dårlig vei, og trolig blir det litt av en ”bumpy ride” tar man den offroad. Men nå er ikke dette lenger ment som en terrengbil, mer som en urban folke-SUV, som vi har blitt så glad i her til lands. Bilen jeg kjører drar for øvrig på alle fire, og kan låses slik (opp till 40km/t). Utenom dette fordeler den kreftene ettersom det trengs (drar på forhjulene når ikke annet behøves). Den har også bremsekontroll for nedstiging av bratte bakker. Bilens er altså fokusert mot å gi gode veiegenskaper på god vei, og det har den. Bilen er lett på rattet, og styringen oppleves presis. Selv er jeg ikke så bortskjemt på dette området at jeg har noe å utsette på denne bilen i det hele tatt (og slik er det også kanskje for de fleste andre som er potensielle kjøpere til denne bilen?). Støynivået i bilen opplever jeg også som bra, selv om motoren høres, spesielt ved litt høyere turtall. Kall meg gammeldags, men jeg er fremdeles en av de som liker å høre at jeg kjører på fossilt brennstoff når jeg klemmer gassen i bunn, så for meg er ikke dette sjenerende. Noe dekkstøy er det, men trolig ikke mer enn på andre modeller i samme klasse.
Oppsummert har Hyundai ix35 blitt et nytt trivelig bekjentskap. Bilen er pen, har god plass, ligger godt på veien, og føles trygg. I tillegg til bilen jeg kjører blir ix35 også levert med andre motoralternativer, spesielt er det vel verdt å nevne den sterkeste dieselversjonen med 184hk og automatkasse, som burde være en slager her til lands.
Tilslutt vil jeg få takke Sulland avdeling Gjøvik for utlån av bil, og håper å komme tilbake med flere omtaler av prøvekjørte biler i nærmeste framtid.
Sulland GjøvikHåvard Herberg.